Folk har ulikt utgangspunkt i samfunnet, understreket kjendishistorikeren fra Gjøvik da han trakk de lange linjene i demokratihistorien for elevene på påbygg og TAF. 

Hans Olav Lahlum trakk de lange linjene for TAF og påbygg Vemund Viken

Lange linjer

Lahlum trakk linjer tilbake til birkebeinerne, via svartedauden og dansketiden fram til grunnloven i 1814. Historikeren og den selverklærte kongenerden poengterte at også den gang utøvde stormaktene makt over mindre land, og at demokratiutviklingen ikke alltid gikk riktig veg. 

 Ca. 10-15 prosent av befolkningen kunne stemme i 1814, men fordi jorda ble mer og mer oppdelt og stemmeretten var knyttet til å eie jord eller betale skatt, så ble andelen som kunne stemme i valg mindre, påpekte Lahlum. 

Parlamentarisme

Deretter tok Lahlum for seg framveksten av parlamentarismen og spørsmålet om hvor stor politisk makt kongen skulle ha. Så gikk han gjennom unionsoppløsningen, de politiske uenighetene tidlig på 1900-tallet, andre verdenskrig og etterkrigstiden. 

Apatien er den store utfordringen 

I spørsmålsrunden på slutten ble Lahlum utfordret på hva han så som den store utfordringen for det norske demokratiet. 

 -Apatien er en utfordring, det er viktig at folk engasjerer seg, avsluttet Lahlum. 

Tekst: Vemund Viken, faglærer norsk og samfunnskunnskap