Helle og Maria Marthe E. Napstad

Et essensielt premiss for denne oppgaven, er at staten i det tenkte tilfellet har åpnet pengesekken, og at det ikke finnes økonomiske begrensninger knyttet til utstyr, rom, hjelpemidler og materiell -  slik som i det virkelige liv. 

Basert på psykologiske teorier, modeller og eventuelt pedagogisk forskning om hva man vet fremmer og hemmer læring og ikke minst individuelle forskjeller knyttet til læring, skulle elevene skape og beskrive sin drømmeskole, forteller faglærer Marthe E. Napstad. 

Maria N. Gunar og Helle S. Fosstveit i PBYC har konvertert besvarelsen sin til en avisartikkel, og presenterer her sine tanker om drømmeskolen:

I et banebrytende prosjekt har elever fra Raufoss videregående skole på påbygg utviklet en ny skolemodell. Å designe sin egen “drømmeskole” – ikke med fancy arkitektur eller luksusfasiliteter, men med grunnlag i psykologiske teorier og forskningsbasert kunnskap om læring, utvikling og trivsel.

Skolen dekker både barneskole og videregående, og bygger på innsikt av psykologene Jean Piaget, Erik Eriksson, Albert Bandura og B.F. Skinner. Hvordan ville en skole sett ut hvis den var bygget helt og holdent på psykologisk kunnskap? Med et budsjett uten grenser og full frihet fra kunnskapsministeren, har visjonen blitt en realitet.

Vi ønsket å lage en skole som tar hensyn til både utviklingsnivået og læringsstilen til elvene. Tradisjonell skole overser ofte at barn og ungdom lærer på ulike måter i ulike aldre, sier Maria som er en av elevene bak prosjektet.

Elevene fikk frie tøyler til å skape sin egen drømmeskole, men friheten kom med utfordringer. I bakgrunnen lå noen krevende spørsmål som de måtte besvare.

Så kommer et av spørsmålene, når bør barn starte på skolen?

Barn burde starte senere på skolen enn slik det er i dagens system, gjerne rundt 6–7 års alder, fordi hjernen og den kognitive utviklingen da er mer moden for strukturert læring, forteller elev og medarbeider Helle.

De la vekt på Piagets utviklingsteori og forskningen. Før 6-7 års alderen har ikke hjernen til barna utviklet de logiske tankemønstrene som trengs for strukturert skolegang. Det ble også foreslått fleksibel skolestart basert på individets utvikling fremfor alder.

Pulter og klasserom – eller noe nytt?

Barn lærer ikke best ved å sitte stille ved en pult i seks skoletimer. Psykologien viser oss at læring skjer gjennom aktivitet, relasjoner og trygghet, sier elev og medskaper Maria.

Videre forteller hun at de har designet drømmeskolen med klasserom hvor elevene fortsatt har pulter å sitte ved, men at dette ikke er i hovedrommene undervisningen skal skje på. Læring fungerer best i fleksible læringssoner, uteområder og verksteder. Videre forteller Maria og Helle om at variasjon fremmer læring og motivasjon. De er enige om at uteundervisning og fysisk aktivitet burde bli prioritert, siden det styrker både hukommelse og trivsel, og reduserer stress – noe som er viktig, siden høyt kortisolnivå hemmer læring.

Drømmeskolen Marthe E. Napstad

Mat, søvn og døgnrytme

Et annet tydelig skille mellom barneskole og videregående gjelder biologisk døgnrytme. Tenåringshjernen fungerer ikke optimalt tidlig på morgenen, noe forskningen har bekreftet i en årrekke. Derfor starter skoledagen for ungdomstrinn og videregående først klokken 09.00, noe som gir bedre konsentrasjon og mental helse.

Ikke alle er frokostmennesker og liker å spise rett etter de har stått opp. Dermed har vi et tilbud på skolen hvor man kan få gratis frokost og lunsj i løpet av skoledagen, hvor dette bidrar til stabilt blodsukker og bedre læringsutbytte. Når kroppen får riktig næring, får hjernen bedre arbeidsvilkår, forklarer Helle.

Skiller seg fra videregående

I løpet av arbeidet så vi klart og tydelig hvor ulikt barn og ungdommer lærer. På videregående er elevene mer modne for abstrakt tenking og identitetsutvikling. Derfor mener vi at skolen bør endre seg betydelig når elevene blir eldre, forteller Helle og Maria.

På videregående trenger man mer selvstendighet, diskusjoner og refleksjon, mens på barneskolen er det trygghet, struktur og lek som er i sentrum. Ifølge Erikssons teori om psykososial utvikling er barn i fasen “flid vs. underlegenhet”, hvor det viktigste er å utvikle mestringsfølelse og bygge selvtillit. Derfor er det avgjørende med støtte fra trygge voksne, tydelige rammer og varierte aktiviteter som gir barna følelsen av å lykkes.

Når elevene blir eldre, endres behovene. På videregående trer abstrakt tenking, identitet og selvstendighet tydeligere frem. Ungdom er i Erikssons fase “identitet vs. rollekonflikt”, og har behov for å utforske hvem de er, hva de mener og hvor de hører til.

Motivasjon og mestring

Vi bruker Albert Banduras teori om mestringstro for å skape en skole der elevene tror på seg selv. Når elever opplever mestring og får positiv tilbakemelding, øker motivasjonen og læringslysten. Derfor legger vi til rette for at alle skal få kjenne på framgang, uansett nivå.

Samtidig bruker vi B.F. Skinners behavioristiske prinsipper. Det betyr at vi belønner ønsket atferd og innsats (ikke bare resultat), for å forsterke god læring. Straff og negative konsekvenser unngås, fordi det ofte skaper motstand i stedet for utvikling.

Skolen vi ønsker oss – og trenger

Vår drømmeskole er ikke bare en fantasi – den er en modell bygget på solid psykologisk forskning, forståelse av hjernens funksjoner, utviklingsteorier og motivasjon. En skole hvor personlighet, identitet, intelligens og kreativitet for å vokse – og hvor eleven ikke formes til å passe systemet, men systemet formes for å passe rundt eleven.

– Vi håper flere tørr å tenke nytt om skolen. For når vi vet hvordan mennesker utvikler seg og lærer best, burde det være det som styrer skolesystemet. Ikke omvendt, avslutter Helle og Maria. 

 Forfattere: Maria N. Gunar og Helle S. Fosstveit, 3PBYC