Besøket var en del av et større tverrfaglig undervisningsopplegg i norsk og historie. Målet har vært å holde historien om 22. juli levende og skape bevissthet om at demokratiet aldri kan tas for gitt. 

MS Thorbjørn legger til ved Utøya. På fergerampa ser man et sitat fra Frode Gryttens dikt «Etter 22. juli» Mari Skogen

For dagens elever er 22. juli først og fremst en historisk hendelse. De fleste er født i 2008 og var dermed bare rundt tre år gamle da Norge ble rammet av terrorangrepene. I motsetning til eldre generasjoner har de ingen egne minner om dagen som forandret Norge.

Elevene fikk nå anledning til å lære mer om hva som faktisk skjedde, på stedet der 69 mennesker mistet livet. Flertallet av ungdommene som døde på Utøya var mellom 17 og 19 år, slik «våre ungdommer/tredjeklassinger» på Raufoss videregående skole er i dag.

Tett på historien

Besøket startet med overfarten til Utøya med MS Thorbjørn. Dette er den samme båten gjerningsmannen selv tok denne julidagen i 2011 - ikledd en slags politiuniform - for å komme seg over til øya. Generelt er Utøya i dag i stor grad preget av et ønske mange AUFere har hatt om å «ta øya tilbake». På MS Thorbjørn er det i tråd med dette skribert inn et budskap:  «Hei, hei – på tide å stå opp og endre verda», et sitat av Frode Grytten. 

Vel fremme ble elevene tatt imot av fire medarbeidere fra Utøya, som gjennom omvisningen fortalte om terrorangrepet og hendelsesforløpet 22. juli 201. Elevene besøkte blant annet Hegnhuset, som er bygget rundt deler av det gamle kafébygget. De fikk i tillegg se minnesmerket ved bygget og gikk langs Kjærlighetsstien, et av stedene som er nært knyttet til hendelsene denne dagen 

Å stå på stedene der terrorangrepet fant sted, og høre fortellingene om det som skjedde, gir en annen nærhet til historien enn undervisning i et klasserom.

Et besøk på Utøya vil alltid preges av alvor. Mange elever opplevdes stille og tankefulle mens vi gikk rundt der. De ansatte som viste oss rundt på øya, minnet oss likevel stadig om at vi skulle forsøke å holde to tanker i hodet mens vi var der: Samtidig som vi skulle minnes det forferdelige som hendte der, er det også viktig å huske på at Utøya for mange generasjoner AUFere er et sted der de har fått sine første politiske erfaringer samt en rekke gode minner som har vart livet ut. 

Det var for øvrig en tydelig kontrast mellom den fredelige øya elevene besøkte denne høstdagen, og de dramatiske hendelsene som utspilte seg der for 15 år siden.

Lysningen, minnested på Utøya Mats Jørgenstuen

Bakken, med Tyrifjorden i bakgrunnen Mari Skogen

Et tverrfaglig undervisningsopplegg med et viktig formål

Besøket på Utøya var en del av et større tverrfaglig undervisningsopplegg i norsk og historie. Helt siden skolestart har elevene arbeidet med demokrati, ekstremisme og terrorangrepene 22. juli gjennom ulike læringsaktiviteter.

Elevene har blant annet besøkt 22. juli-senteret i Oslo, lest deler av Åsne Seierstads dokumentarbok «En av oss» og sett filmene «22 July» av Paul Greengrass og «Utøya 22. juli» av Erik Poppe.

Gjennom litteratur, film, historisk kunnskap og besøk på sentrale minnesteder har elevene fått møte historien fra ulike perspektiver.

Bak undervisningsopplegget ligger et tydelig ønske fra oss lærere: Historien om 22. juli må ikke gå i glemmeboken, og nye generasjoner må forstå både hva som skjedde og hvilke holdninger og ideologier som lå bak terrorangrepene.

Dette oppleves som særlig viktig i en tid der høyreekstremisme, hatefulle ytringer og antidemokratiske holdninger fortsatt dessverre er svært aktuelle samfunnsutfordringer. Kunnskap om historien kan bidra til å gjøre ungdom bedre rustet til å gjenkjenne og motarbeide ekstremisme og intoleranse.

Kjærlighetsstien Mats Jørgenstuen

Hva kan vi selv gjøre for demokratiet?

På Utøya deltok elevene også på deler av et opplegg som kalles «demokrativerksted». Her fikk de samtale om hva de selv kan gjøre for å styrke demokratiet vårt. Alle elevene skrev en lapp som ble hengt opp på veggen i hovedbygget der de nevnte én ting de selv kan gjøre hver dag for å styrke og bevare demokratiet.

Demokrati handler ikke bare om valg, politiske partier og institusjoner. Det handler også om hvordan vi møter hverandre i hverdagen, hvordan vi håndterer uenighet, og hvordan vi bidrar til et samfunn preget av respekt, toleranse og inkludering. Alt dette er sett fra et lærerperspektiv enormt viktige temaer. Lærerne Gjermund, Mats, Sigurd, Vemund, Bjørn, Linda, Mari og Marthe, som alle underviser i fag som historie, norsk og samfunnskunnskap og som var med til Utøya, er svært glade for å ha fått gjennomført besøket og for muligheten til å arbeide grundig med denne tematikken i hele høst. 

For lærerne er det viktig at elevene ikke bare lærer om demokratiet som styreform, men også forstår at det er noe vi alle har ansvar for å bevare og videreutvikle. Demokratiske verdier må forsvares, praktiseres og styrkes – av hver enkelt av oss, hver eneste dag.

En historie som må fortelles videre

15 år etter terrorangrepene vokser det opp stadig nye generasjoner uten egne minner fra 22. juli. Det gjør formidlingen av historien særlig viktig.

Utøya er i dag både et minnested og en arena for demokratilæring. Her blir historien om terrorangrepet formidlet til nye generasjoner, samtidig som ungdom inviteres til å diskutere hvordan demokratiet kan styrkes.

For elevene ble besøket en anledning til å komme nærmere en hendelse som har satt dype spor i det norske samfunnet, men som de selv var for små til å huske.

For lærerne handler undervisningsopplegget om mer enn å formidle en viktig del av norsk historie. Det handler også om å gi elevene kunnskap og bevissthet som kan bidra til å verne om demokratiet i fremtiden.

For demokratiet er aldri ferdig bygget. Det må holdes levende, forsvares og styrkes – av oss alle.

-Marthe E. Napstad, faglærer psykologi, historie og samfunnskunnskap